Får vi nok personell til omsorgstjenestene? Sammendrag av Evalueringen av Kompetanseløftet 2015

I 2007 lyste Helsedirektoratet ut et oppdrag med å evaluere iverksettingen av Kompetanseløftet 2015 i den første delen av planens virkningstid fram til 2010. Oppdraget gikk til NIFU og NIBR i fellesskap. Underveis i prosjektet er det publisert en rekke delrapporter. Denne siste rapporten fra prosjektet tar sikte på å gi et kortfattet sammendrag og en samlet analyse av de viktigste resultatene fra evalueringen

Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever

NIFU gjennomfører prosjektet Forskning på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er andre underveisrapport, og de sentrale spørsmålene som belyses her, er om nye studenter er studieforberedt og hva dette betyr

Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Den nye studiehverdagen

Tema for denne rapporten er studenter i høyere utdanning i Norge og deres hverdag. Dette omfatter en rekke deltema, blant annet; hvordan studentene gjennomfører studiene sine, hvor mye og hva slags kontakt de har med lærere og andre studenter, hvor mye tid som brukes på studiene – og hvordan denne tiden brukes, deres bruk av studiestøtte, og ikke minst studentenes læringsutbytte. For å belyse dette bruker vi data fra to nasjonale undersøkelser om studentenes levekår, gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 1998 og 2005

Resultater fra TALIS 2013. Norske funn fra ungdomstrinnet i internasjonalt lys

OECDs Teaching and Learning International Survey (TALIS) 2008 var den første større internasjonale komparative undersøkelse blant lærere og skoleledere som kastet lys over temaer og forhold som anses som sentrale for god læring: Kompetanseutvikling, undervisningssyn og vurderingsformer, skoleklima og skoleledelse. Våren 2013 ble data til den andre runden av den internasjonale TALIS-undersøkelsen innhentet. Som i 2008-undersøkelsen er det NIFU som har ansvaret for gjennomføringen i Norge. Undersøkelsen har gitt innsikt i viktige aspekter som kjennetegner læringsmiljø og læreres arbeidsforhold

Studiesituasjon og studentøkonomi. Norske resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent IV

Denne rapporten er den norske rapporteringen fra Eurostudent IV. Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning. Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag. I den fjerde runden av Eurostudent-undersøkelsen er det 25 land som deltar. De norske dataene er samlet inn i 2010, og i tillegg til å bli presentert i denne nasjonale rapporten vil de også bli presentert og sammenlignet med andre land i Eurostudent IV Synopsis of Indicators, som blir publisert høsten 2011

Universities in external knowledge networks: Particular roles for particular universities?

Trabajo presentado a la EU-SPRI Conference: "Science and Innovation Policy: Dynamics, Challenges, Responsibility and Practice", celebrada en Manchester (UK) del 18 al 20 de junio de 2014.The paper addresses the key issue within the special track "One size does not fit all": are there distinct ways that different kinds of universities interact with their environments at local, regional and national levels? In this paper, we begin from the critique in the call for papers to this track of what is termed a simplistic model of the universities' regional enhancement role. The session seeks to explore how universities (or different tertiary level/higher education institutions) relate with other organizations in their environment in particular ways, depending on the characteristics of both the regions and the universities. In this paper, we seek to contribute to these debates by addressing the research question of whether there are distinct profiles of different kinds of higher education institutions that can be observed in terms of how academic employees in universities interact with external organizations in their environments and who they interact with.Peer Reviewe

Kostnadskartlegging av fylkeskommunale fagskoler

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Deloitte og NIFU kartlagt kostnadene i de fylkeskommunale fagskolene. Hensikten har vært å skaffe oversikt over fylkeskommunenes samlede kostnader til fagskoler, hvordan kostnadene fordeler seg på ulike utdanninger og hva som forklarer kostnadsvariasjon. Kartleggingen er gjort med sikte på å skaffe til veie et faktagrunnlag for et nytt incentivbasert finansieringssystem

Evaluering av Kompetanseløft 2020. Første delrapport 2018

publishedVersio

Eksperter i team: En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005

Som et ledd i NTNUs strategi for tverrfaglighet, og for å styrke studentenes kompetanse i å samarbeide på tvers av fag, har NTNU opprettet studieemnet «Eksperter i Team» (EiT) for mastergradsstudentene. Foreløpig er dette emnet, som er på 7,5 studiepoeng, obligatorisk for alle sivilingeniørstudenter og for alle studenter ved Historisk-filosofisk fakultet, men på sikt skal det innføres i alle mastergrader. Undervisningen i EiT er organisert i klasser (landsbyer) på 25 studenter, og studentene arbeider i tverrfaglige grupper på fem med prosjektoppgaver. Evalueringen er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant studentene, intervjuer og observasjoner av arbeidet i landsbyene

Frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen. En sammenlikning mellom begynnerkullene fra 1999, 2003 og 2005

Denne rapporten belyser studiegjennomføringen i lavere grads studier, og spesielt frafall og bytting av lærested. Analysene omfatter tre kull studenter som begynte høsten 1999, 2003 og 2005, og alle kull er oppdatert med data fram til høsten 2009. Det første kullet fulgte studieoppleggene før Kvalitetsreformen, mens de to andre kullene har hele sin studietid etter reformen. Dermed kan vi belyse om frafall og gjennomføring har endret seg med reformen